Det «vanlige» værvarselet varsler været fra i dag til ca. 10 dager frem i tid. Det er varselet du får på dagsrevyen eller sjekker på yr.no før du skal ut døren. Når man snakker om klimaendringer derimot, ser man gjerne på hundreårsperioder og sammenligner hvordan klimaet på jorden vil være ved det neste århundreskiftet. Climate Futures jobber med å produsere varsler som befinner seg en plass imellom, nemlig langtidsvarsler som går fra ca. 10 dager til 10 år frem i tid. I denne artikkelen forklarer vi hvordan gjør dette, og hvordan våre varsler skiller seg fra de du bruker til daglig.
Langtidsvarsler
Vi skiller gjerne mellom to typer langtidsvarsel: sesongvarsler og månedsvarsler. Sesongvarsler publiserer en gang i måneden, gjerne for en måned fram i tid, og kan dermed risikere å miste relevans dersom noe uventet skjer i løpet av perioden mellom varslene. Det er likevel sesongvarsler Climate Futures bruker mest, og månedsvarslene (ca. 2-4 uker fram i tid) som kommer annen hver uke brukes til å oppdatere sesongvarselet, noe som er svært viktig for at sesongvarsler skal kunne være brukbare.
Så hvordan lager vi egentlig langtidsvarsler? Den korte forklaringen er at vi bruker en haug med modeller som simulerer atmosfæren, vi putter inn data og målinger fra dagen i dag, og modellene regner ut hvordan atmosfæren, og dermed også været, kommer til å se ut på et gitt tidspunkt i framtiden. På samme måte som værvarslingsmodeller er disse bygget på fysiske ligninger.
Den litt mer utfyllende forklaringen handler om statistikk og sannsynlighet. Vi lager prognoser basert på modeller som vi henter fra flere sentre rundt omkring i verden: ECMWF i Europa, Met Office i Storbritannia, CMCC i Italia, Météo France i Frankrike og DWD i Tyskland. Modellene vi bruker er dataprogrammer som regner ut værutviklingen basert på en gitt starttilstand ved hjelp av fysiske ligninger som beskriver været. Videre sammenligner vi med gjennomsnittet vi har fra historisk værdata fra de siste 30 årene. Hvis for eksempel 70% av disse indikerer temperatur over det historiske gjennomsnittet kan man si at det er sannsynlig at den gjeldende måneden blir varmere enn normalt.
Værvarsling blir mer usikkert jo lenger fram i tid det gjelder på grunn av sommerfugleffekten. Den sier i korte trekk at små endringer kan skape store virkninger. Det vil si at jo flere simuleringer vi har, jo flere alternative retninger får vi fordi hver lille endring skaper et alternativt scenario. Vi har mange målestasjoner, men ikke overalt, og vi vet derfor ikke nøyaktig hvordan øyeblikksbildet av dagens vær er, som vi som nevnt bruker som utgangspunkt i modellene (starttilstand). Hvis vi for eksempel måler 20 grader, så kan vi legge inn simuleringer med temperaturer på 20, 20.0001, 20.0002 osv. På grunn av sommerfugleffekten vil slike ørsmå marginer kunne ha en effekt på så lang sikt som vi ønsker å varsle.
For å kompensere for at vi ikke har komplett informasjon starter vi simuleringene med litt forskjellige startbetingelser, og dette gir et bedre bilde på de mulige framtidige værsituasjonene vi får. Starttilstanden er ofte data fra måneden før, slik at varselet for oktober er basert på data fra 1.september. Vi mater modellene med disse dataene, og kan deretter se hvor mange av simuleringene som peker i samme retning slik at vi kan gi ut et varsel som forteller hvor stor sannsynlighet det er for et spesifikt scenario.
Sesongvarsler viser sannsynligheten for ulike utfall
Våre varsler er altså sannsynlighetsvarsler. Vi bruker en referanseperiode fra 1993 til 2020, og ser på hvordan temperaturen i en gitt måned pleier å være. Det mulige utfallet for denne måneden deler vi inn i to kategorier som i utgangspunktet er like sannsynlig: kaldere enn normalt og varmere enn normalt. Tilsvarende gjør vi for nedbør hvor vi deler inn i tørrere enn normalt og våtere enn normalt.
Hvis 50 av de 51 simuleringene som for eksempel ECMWF lager sier at oktober 2021 vil være tørrere enn normalt så er det en ganske god indikasjon på at nettopp dette vil skje. Hvis derimot 10 av 51 sier dette, er ikke det en særlig sterk indikasjon.
I utgangspunktet er det 50% sannsynlighet for både varmere og kaldere enn normalt, men på grunn av klimaendringer har både Norge og resten av verden blitt varmere. Sannsynligheten for å havne i kategorien varmere enn normalt er derfor høyere enn 50%, og vi ser at gjennomsnittet faktisk ligger på hele 65%. Det betyr at over 65% av simuleringene må indikere varmere enn normalt for at vi skal tolke det som at måneden faktisk blir varmere enn den gjennomsnittlig har vært de siste 30 årene.
Eksempel: Varselet for oktober 2021
Nylig publiserte Climate Futures sesongvarselet for oktober 2021, og dette kan vi bruke til å eksemplifisere hvordan vi presenterer varslene våre, og hvordan de kan tolkes. Vi begynner med å se på sannsynligheten for at oktober går under kategorien varmere enn normalt.
Som vi ser på figuren over ligger det globale gjennomsnittet på 65% i stedet for 50% som det ville lagt på uten en global oppvarmingstrend. I området rundt stillehavet er sannsynligheten for en varmere enn normal oktober særlig lav. Dette er fordi vi befinner oss i en lengre periode med kaldere havtemperaturer enn normalt i dette området, også kalt La Niña. I andre enden av skalaen finner vi for eksempel Vest-Afrika og Indonesia, hvor det er svært høy sannsynlighet for at oktober blir varmere enn normalt.
I Norge ser vi at sannsynligheten for at oktober blir varmere enn normalt ligger en plass mellom 50 og 60%. Som nevnt tidligere indikerer dette at det ikke er sannsynlig at oktober blir varmere enn man kan forvente i en stadig varmere verden (ref. gjennomsnitt på 65% sannsynlighet for varmere enn normalt).
Videre skal vi se på sannsynligheten for at oktober blir våtere enn normalt.
Her ser vi at sannsynligheten for at oktober blir våtere enn normal varierer litt, men den ligger mellom 50 og 70%, hvor særlig Vestlandet har høyst sannsynlighet for å få en våtere oktober enn vanlig. Vi ser ikke enda en like tydelig trend til at den globale nedbøren endrer seg slik som vi gjør med temperatur, så her ligger snittet foreløpig på ca. 50%. Dermed er det mer sannsynlig at oktober blir våtere enn normalt enn tørrere enn normalt.