Hvordan trender og intern variasjon påvirker vannreservoarer i Brasil

Vannkraft er en viktig energikilde i Brasil, men mengden vann som er tilgjengelig for strømproduksjon i reservoarene har endret seg de siste årene. I en nylig publisert masteroppgave fra Universitetet i Bergen har Emilie Byermoen sett på hvordan man kan skille mellom intern variabilitet og trender i tre hydrografiske nedslagsfelt i Brasil.

Photo: Dan Meyers/Unsplash

Mer enn 65 % av kraftproduksjonen i Brasil kommer fra vannkraft. Langsiktig planlegging av vannkraftproduksjonen er helt avgjørende for å opprettholde landets energi- og vannsikkerhet. De siste årene har man sett en endring i mengden vann tilgjengelig, og det haster å forstå årsaken(e) til disse endringene, og om trendene vil vedvare, reversere eller forsterkes i fremtiden.

Byermoen har vurdert trender og variasjon av nedbør og fordampning ved bruk av Norwegian Climate Prediction Model (NorCPM), og sammenlignet resultatene med observert nedbør, fordampning, tilsigtrender og variasjon for nedslagsfelt i Amazonas, São Francisco og Paraguay.  

I tillegg har hun korrelert modellerte og observerte sesongmessige nedbørtidsserier for hvert nedslagsfelt med observert tilsig og modellerte og observerte globale havtemperaturer for to atskilte filtrerte tidsskalaer.

Alle resultatene har implikasjoner for vannkraft og vannforvaltning planlegging i de tre nedslagsfeltene i Brasil:

  • Resultatene viser at trenden gjennom flere tiår med økende strømningsstrøm i Amazon er (delvis) eksternt drevet, og kan derfor vedvare, mens SON-strømmen, under den sørlige halvkules vår, er tett koblet til vinterens (JJA) nedbørvariasjon som er vist å være drevet av havvariasjon, og kan derfor snu i framtiden.
  • Den langsiktige nedgangen i nedbør i São Francisco er trolig forårsaket av intern variabilitet, og vil derfor sannsynligvis (delvis) gjenopprettes på sikt, men resultatene indikerer at strømningsvariasjoner i bassenget også er betydelig påvirket av andre faktorer enn nedbør. São Franciscos nedslagsfelt er funnet å være sterkt knyttet til variasjoner nedbør på den sørlige halvkules sommer (DJF-nedbør) som modellen ikke klarer å gjenskape.
  • Den bratte nedgangen i strømmen i Paraguays nedslagsfelt de siste tiårene har sannsynligvis flere årsaker enn nedbør, ifølge Det er derfor viktig å overvåke flere faktorer for å kartlegge sammenhengene.

UiB er partner i Climate Futures, og masteroppgaven er skrevet som en del av dette samarbeidet.

Last ned hele avhandlingen her: https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3071878