«5 kjappe» er en serie som gir deg som leser innsikt i menneskene som jobber med og rundt Climate Futures. Denne gangen har vi snakket med Scott Bremer ved Universitetet i Bergen og NORCE.
Fortell oss litt om din bakgrunn
Jeg vokste opp i New Zealand og utdannet meg først innenfor planlegging der, før jeg jobbet noen år med kystplanlegging i kommuner i New Zealand. Det var interessant arbeid, men jeg klarte ikke å gi slipp på følelsen av at så mange avgjørelser var endimensjonale; basert på sparsomme vitenskapelige rapporter som ignorerte blant annet lokal og tradisjonell kunnskapen om kysten. Det førte meg til forskning, og en doktorgrad i vitenskapspolitisk grensesnitt for kyststyresett. Siden jeg kom til Norge i 2010 har jeg hovedsaklig jobbet med klimatilpasning og måter å anerkjenne kvaliteten på alle kunnskapssystemer, inkludert vitenskap.
Hva er din rolle på UIB/NORCE?
På Universitetet i Bergen jobber jeg på Senter for Vitenskapsteori, som generelt er interessert i vitenskapens rolle i samfunnet. Der leder jeg et lite forskningsteam som studerer sesongbaserte kalendere og hvordan de påvirker måten folk tilpasser seg til klima gjennom året – CALENDARS prosjektet. Jeg har også en liten stilling i NORCE Klima og Miljø, hvor jeg jobber med å tilpasse sesongvarsler til behov hos bønder og andre grupper i Øst-Afrika.
På hvilken måte er du/din organisasjon involvert i Climate Futures?
I Climate Futures har jeg på to hatter. En av hattene er som samfunnsviter som jobber med andre for å knytte sesongvarsler til landbruksaktivitet i Norge. Jeg har for eksempel invervjuet birøktere angående pollineringen av frukt i Hardangerfjorden. Den andre hatten jeg har er som observatør av selve senteret Climate Futures. Jeg studerer senteret og hvordan sesongvarslene kan endre måten folk – bønder, birøktere, klimaforskere – symboliserer sesonger og handlingsmønster i løpet av året.
Hva liker du best med jobben din?
Det er enkelt – å prate med ulike folk og lære om hva som er mest meningsfullt og viktig for dem. Jeg har blitt så engasjert i det birøktere har å si at jeg har fått lyst til å bli birøkter selv. Jeg beundrer også arbeidet til klimaforskere, det er et privilegium å jobbe sammen med dem. Andre samfunnsvitere som jobber med klimatilpasning er ganske distansert fra den fysiske delen av klimavitenskap tror jeg.
Hvilke muligheter tror du kan komme ut av Climate Futures?
Jeg tror Climate Futures har potensiale til å hjelpe ulike grupper i Norge å tenke nytt om hva sesonger betyr for dem – hvordan de kan forutse sesongene, hva de gjør når osv. Sesongene er i endring, både med tanke på fysiske parametere assosiert med klimaendringer, men også med tanke på hvordan vi tolker sesongene.