Avdelingsleder i NORCE, Øyvind Paasche er fornøyd med utviklingen i senteret han leder. Climate Futures har mange brukerpartnere og stadig flere henvendelser og initiativ kommer fra dem, og ikke bare fra forskerne:
– Partnerne ser potensialet i å bruke kunnskapen som er tilgjengelig i Climate Futures. Det håper jeg vi får se mer av, sa Paasche da han ønsket partnerne velkommen.
NVE ble ønsket spesielt velkommen som ny partner i senteret.
Tryg har jobbet tett med SFI Climate Futures i fem år, og stilte i år opp som vertskap for årets partnersamling:
– Været blir mer variabelt. Det er en grunnleggende problemstilling vi må håndtere, ikke bare i forsikring, men i alle bransjer. Det har vært en flott reise. Vi har lært masse, sa Karl Ove Aarbu ved Tryg ved åpningen av møtet.
Keynotes og faglig påfyll
Allmøtet bød på en rekke faglige presentasjoner, både lengre keynotes og kjappe fortellinger fra forskningen.
Geir Drage Berentsen presenterte arbeidet NHH har gjort på skadevarsling og hvordan de har undersøkt om historiske værdata fra Bergen og Oslo kan kunne forutsi værskader fremover i tid.
Andreas Brachel fra GARD ga oss innsikt i hvordan maritime forsikringsselskaper forholder seg til klimarisiko og hvordan de håndterer forsikring av shippingbransjens utprøving av nye grønne teknologier.
Under temaet «Ekstremer: tilpasning og varslingen» kunne Mads Gran Brandbu fra Statsforvalteren i Østfold, Oslo, Akershus og Buskerud gi deltagerne innsikt i samarbeidet mellom offentlige aktører og hvordan vi kan sikre bedre beredskap i kommunene ved tidlig varsling av vannføring i elver. Under samme tema presenterte Ingrid Hjort fra BI Ekspertutvalget om klimatilpasning og deres arbeid for å tallfeste de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene i Norge.
Marine hetebølger kan påvirke marint dyreliv, tang og tareskoger, korallrev og føre til algeoppblomstring. Helene Langehaug ved Nansensenteret forsker på varsling av disse hetebølgene slik at man kan sette i verk tiltak som begrenser konsekvensene.
Karl Ove Aarbu i Tryg snakket om hvordan forsikringsselskaper må forholde seg til klimaendringer, økende skadeomfang, økende variabilitet og økte kostnader. Å øke antallet dager ekstremvær kan varsles vil bety mye for skadeforebygging.
Kjappe fortellinger fra forskningen
Climate Futures består av 36 partnere. Mye av arbeidet foregår i ulike faggrupper, kalt «noder». Disse er: Bærekraftig matproduksjon – hav, Bærekraftig matproduksjon – land, Fornybar energi, Smart shipping og Motstandsdyktige samfunn.
I år fikk vi disse kjappe fortellingene fra forskningen:
- Sesong i fornybarporteføljer: Balanse mellom sol, vind og etterspørsel
(Sondre Nedreås Hølleland, NHH) - Fremtidige endringer i nedbørsvariasjoner og implikasjoner for vannkraftssektoren
(Filip Selstad og Lea Svendsen, UiB) - Langsiktig produksjonsplanlegging for norske epletrær
(Nora Røhnebæk Aasen, NR) - Predicting hourly streamflow using AI
(Kamilla Wergeland, Småkraft, og Ole Wulff, NORCE) - Fortune and misfortune: How likely was Hans, and might it just as easily have happened during the snow-melting season?
(Emilé Sauvat, Sigrid Passano Hellan, NORCE) - Modelling nation-level electricity demand based on meteorological data for European countries
(Inger Kristin Nesbø Gjøsæter, UiB) - The summer 2024 marine heatwave and salmon lice outbreak in northern Norway
(Silvana Gonzalez, Havforskningsinstituttet) - Machine learning the weather
(Sigrid Passano Hellan, NORCE) - Predicting the risk of large biofouling exposure to vessels
(Gabriel Fuentes, NHH) - Weather impact on fuel consumption of Offshore Support Vessels
(Martin Kleppe, NHH)
